1. Inger Ánná (Inger Anne Sara Gaup)
2. Biera Máhtte (Per Mathis Skum)
3. Sielloabbá (Nils Peder Sara/ Karen Anne Buljo)
4. Daja Juoidá (Andreas Fliflet/Isak Samuel Hætta)
5. Muitun Arvii (Andreas Fliflet)
6. Go Sevnnjoda (Andreas Fliflet/Paulus Utsi)
7. Ole Gabriel (Marit Hætta Øverli)
8. Tollevika (Andreas Fliflet)
9. RV 970 (Andreas Fliflet)
10. Indiánaoabbá (Marit Hætta Øverli/Karen Anne Buljo)
11. Ruovgga Jievja (Ellen Marit Dunfjeld)

  All lyd arrangert og produsert av Andreas Fliflet

1. Inger Ánná Gaup er reineier fra Masi. Som vi kan høre har hun en sterk personlighet. Ferrari spiller pandeiro-solo, og Gilles tablas snek seg grundig med på dette sporet. Fliflet innså morgenen etter en kollegas innflyttingsfest (hvor endel forfriskninger fra Skottland ble servert) at det var en gylden anledning til å legge på de dypeste stemmene. Studioets nabo begynte samtidig å klippe gresset, og siden det viste seg at gressklipperen i likhet med dette stykket gikk i tilnærmet ass-dur, var det bare å åpne vinduet og trykke på "record". Gressklipper-fabrikat ukjent.
   
   
2. Biera Máhtte bor på Senja, øyen som er kjent for sin vakre natur og dramatiske topografi. Han har gjort det godt som reineier, og denne joiken beskriver ham. Fredrik Gille akkompagnerer. Etter mild overtalelse fra arrangør spiller Gille på en halvliters brusflaske, tidligere inneholdende væske fra et skruppelløst multinasjonalt selskap.
   
   
3. Sielloabbá er den arktiske versjonen av en sjelefrende. Hr. Nilsson bjeffer (assistert av novise-bjeffer Fliflet), Gille spiller rammetromme og roterer et potensielt dødelig våpen i en streng over hodet. Dette skaper den motorlignende lyden som høres av og til.
   
   
4. Daja Juoidá har tekst av Isak Samuel Hætta, Issat Sammol, som bor i Guovdeageaidnu/Kautokeino. Støyen er laget av Andreas Fliflet, og er inspirert av en fremføring av det tradisjonelle mongolske stykket "Altai" på folkemusikkfestivalen i Kaustby/Kaustinen i 1995. Mikael Nilsson spiller platens eneste djembe-solo. Låten representerte Finnmark i den nå glemte tusenårslåt-konkurransen som ble arrangert i 1999. Den var fjernt fra å snuse på en plassering under landsfinalen.
   
   
5. Muitun Arvii: Perkusjonist Arve Nilsen spilte med oss for første gang på vår USA-turne i 1997. Uken etter at vi kom tilbake til Norge, ble han drept av en lastebil på E18, uten sjanse til å avverge noe som helst. Dette stykket er skrevet i et forsøk på å vise ham og hans familie respekt. Nilsson og Gille spiller solo på sine cajóns.
   
   
6. Tollevika ble til i en uglamorøs firehjulstrekker under en søvnløs vårnatt i Tollevika i Alta. Bølger ladet dovent ut sin siste energi mot rullestenene i fjæra, og harer tok hånd om hverdagslige gjøremål i strandkanten.
   
   
7. Go Sevnnjoda er et dikt av den berømte samiske poeten Paulus Utsi. Diktet er lydsatt av den stort sett ikke-berømte musikeren Andreas Fliflet. Diktet handler om det vemod og lengsel som man, ifølge de som vet, kan føle når ens elskede er langt borte og skumringen blir til mørke. Ferrari, Gille og Nilsson deler på leirkrukke/tromme/tamburin-oppgavene. Gille spiller også på en 1,5-liters brusflaske, tidligere inneholdende væske fra et skruppelløst multinasjonalt selskap.
   
   
8. Ole Gabriel er Marit Hætta Øverlis sønn, og her joiker hun ham. Han er en aktiv ung mann og liker techno-musikk. Dessverre hadde vi ikke det nødvendige utstyret for å programmere musikken, så Gille fikk i oppdrag å etterligne trommesløyfer med stemmen. Av og til slapp han opp for luft, og på disse stedene måtte vi spole båndet litt tilbake for å la ham hoppe inn med ny oksygenforsyning innenbords.
   
   
9. RV 970 går mellom Karasjohka/Karasjok og Kaamanen i Finland. Rett nord for Kaamanen finnes det en strekning hvor veien løper over smale, tette åser. Dersom man hadde kjørt denne veien nordover en sen sommernatt inn i soloppgangen i anbefalt maksimumshastiget (omtrent), kunne berg-og-dalbane-effekten inspirere et stykke som dette. Gille akkompagnerer på sin trekasse, cajon, spilt på ymse måter. Fliflet spiller bass, gjestestemme/pust er ved Bjørg Ludvigsen Furnes, og Reidar Skår har påmontert naboens gressklipper turbo. Takk til Christian J. Doppler.
   
   
10. Indiánaoabbá har tekst av Karen Anne Buljo og melodi av Øverli. Teksten er en hyldest til deres urbefolkningssøstre på det amerikanske kontinent. Opprinnelig var teksten tilegnet en bestemt person, men da uklarheter oppstod om personens bakgrunn, fulgte Øverli Beethovens eksempel og gjorde dediseringen noe mer generell. Perkusjonsbanden spiller sykli på sine mager i forskjellige taktarter, men takket være omfattende byråkratiske forhåndsberegninger møtes de til slutt til avtalt tid og på avtalt sted.
    
    
11. Ruovgga Jievja er en farvel-joik. Den er skapt av Ellen Marit Dunfjeld, og handler om vanskelighetene og sorgen ved å forlate noe eller noen som står en nær. Øverli joiker, Fliflet sager.